Argentina 11: Salta til Cafayete

God morgen, kjære medreisende

Jeg beklager at jeg ikke har fått tid til å beskjære og fikse bilder, men dette er i øyeblikket

I dag skal vi til Cafayate, og det er en lang tur. 

Vi skal ned til tallet 6, og tilbake samme vei, for rundtur klarer vi ikke på en dag, sies det

Også i natt har det regnet, og dette viser på veiene.
Og særlig på de stedene der elevene går over veien, og ikke under broer, som vi har i Norge

Etter ca 30 minutters kjøring, full stopp, og hva er det nå?

Politiet stenger veien, som vannet litt lenger fremme har skyllet fullstendig bort.

Så på en omkjøringsvei, gjennom søvnige søndags morgen landsbyer er vi på en bedre vei

Nå er det noen som har det travelt

Bilen foran oss har nettopp foretatt en hasardiøs forbikjøring av oss, og smetter inn foran bussen.

Men på si ville ferd, kjørte han inn i vår side, men heldigvis, hadde vår sjåfør øya på veien nett da, og han fikk oss etter en voldsom slingring, på veien igjen.

Bilnummer er tatt, politiet alarmert

Etter noen minutter, finner en dame ut at hun er skadet, og tilbake til siste landsby, der det er en emergencia

Emergenciaen viser seg å ligge vegg i vegg med stedets politistasjon. 

Og just når vi kommer føres villkjøringssjåføren i nasjonalfarget skjorte inn i stasjonen for avhør.

Det tok altså politiet mindre enn 30 minutter å fakke fyren, selv om han kjørte inn på en sidevei for å unnslippe lovens, i dette tilfelle, raske arm

Vår sjåfør blir tatt til promillekontroll, og vår bil beslaglagt, som bevis sies det.

Dette aner oss å kunne ta tid. 

Vi oppsøker stedets plaza for et kaffested, men det viser seg ikke så enkelt, her utafor turistvei.

De tannløse stedets herrer kunne bringe oss den dårlige nyhet at her er det nok ikke dette mulig for reisende å få kaffe en søndag morgen

Derimot var det mulig på gaten å få ferda niste i ymes sukkerklissige fasonger

Men selv den argentinske damen, som ble plukket opp på Sheraton, og kanskje derfor, peker litt skeptisk på vareutvalget

Etter en times intens oppdagelsesferd i den lille søvnige landsbyen, tilbake til politistasjonen.
Her kan vår sjåfør velvilligst rapporterer om den siste utviklingen i saken

Han venter på resultat av promilletesten, og bedyrer oss at han er holder er 0,0 promille som kravet er

Villkjørings sjåføren er i politistasjonens indre gemakker, og der flere ventende har blitt skjøvet tilbake i køen, til fordel for dagens store begivenhet (Ulovlig foto)

Det ryktes at den unge herre har  drukket 2 pils på søndagsmorgenen.

Dette fører ubønnhørlig ham over de 0,0 etter som vi forstår, og vil føre til tap av førerkort for en tid, en multa, og beslaglegging av bilen.
Her er ingen nåde etter som vi forstår, noe for norske politikere?

Mer venting, og vi kan forlyste oss med politiets trim for å få bilstart

Og dem som tilsynelatende hat lettere oppstart

Etter nærmere 4 timer er vi på veien igjen, med samme sjåfør, som hadde 0,0, i en annen bil, for den første ble jo beslaglagt.

Og den til emergencia brakte damen er med oss, uten noen form for spor etter medisinsk behandling eller skader, så det var kanskje heller  en forsikringssak?

Vi nærmer oss det fotjettende land, på samme vei standard hele veien

Og lar oss beundre

Og her inn i en stor jettegryte

og ut igjen

Og nok en

med en fantastisk akustikk, der vi fikk en liten konsert

og på vei ut

fortsetter vår musiker med de kjente fløytetoner fra Andesfjellene 

Flott

Vi har en stopp, for å nyte medbrakt niste, hvor det eneste som var på dette stedet, et par bord, 

og det vi ser på bilde, og kan bare beundre Coca Cola for markedsmakt  

Så fortsetter vi oppover dalen

Og grønt langs dalbunnen og elven

Og, nå skal jeg ikke trette leseren mer

Bare vise dette grøntflorernde treet som vokser på stengrunn, rent faktisk

Og til slutt, før 

dalen vider seg ut, og vi ser de varme vinder hvirvler opp sandskyer, 

kommer vi til dagens mål, et meget godt vindistrikt, sies det

Så flater det ut, og utover det vide området ser vi varmluft som hvirvler opp sand. 

For oss inn under fjellet ligger Cafayate, der en elv, utrolig nok, gir næring for store vingårder.

Vi blir bragt til vingården El Transisto, for vin smaking og kjøp.

Etter min avslutning for i dag, ligger flere bilder derfor for den som er vinkjenner

Det som imponerte meg mest, var denne gamle vann renser og avkjøler

Deretter vandret vi litt rundt i C, som var trivelig, og velordnet, sikkert overrislet av vinens penger.

Og så bar det tilbake til Salta, men de samme fjellformasjoner, som vi etter hvert ble mettet av

For den som vi se mer fra bodegaen, følger noen bilder nedenfor

Takk for i dag

Martin

Argentina 10: Fra Salta til Salinas Grandes og tilbake

God morgen

I dag, ut fra Salta, skal vi på dagstur til Salinas Grandes, en svær saltsjø, og det er en lang tur.

Vi starter 0730, i regntunge gater, og vil ikke være tilbake før i 21 tiden

Første stopp, til heder for dem som bygget jernbane til Bolivia

Det har regnet bra i natt, veiene får sitt, men nå letter det.

Neste stoff, en bro på jernbanen til skyene, som på denne tide, pga regn mv, er stengt.

Og det er helt OK, for den har noe "spetakulære" broer, og bringer de reisende opp til 4220 moh

Det minner meg om en tur med en jernbane i Alaska, der vi betalte USD 50 for å komme på.

Min medreisende var etter en stund var villig til å betale USD 500 å komme av.

Hun ble med til toppen, og det var busstransport tilbake ned Skagway

Etter hvert kan vi beundre underlige fjellformasjoner

Så blir det stopp i Santa Rosa, der den iherdige katolske kirke har en lite kirke

Kirken er helt fri for det gull vi vanligvis finner i de katolske kirkene, sikkert da innvånerne av Santa Rosa ikke var dette glimmer til del

Det er også markedsdag, og praten går lett

Om det er politikk?

Presten, mer mild i formen, holder seg vel til teksten, som også er om å gi, antar jeg?

Men, vår guide kan fortelle at de lokalt boende også gir til Mother Erth, for å sikre seg.

Ferden fortsetter, og vi begeistres av lama flokker

Så gruvebyen San Antonio de los Cobres, med 500 sjeler, og lama til lunch, grå, tørr og seig.  

Vi prøver å distrahere smak organene med å studere den lokale kaktus kunst

Deretter lar vi oss underholde av den tre måneders syklende svenske, Gøran fra Stockholm, mens den medsyklende Mona er er på strøket for å gjøre innkjøp.

Så nærmer vi oss saltsjøen, og det vi egentlig ser, er flytende salt, omtrent som is. 

Saltlaget er ca 60 cm tykt opplyses det.

Forunderlig, og to bedrifter henter salt her.

Saltsjøen er 450 kvadratkilometer, og fylles på med med salt vann fra fjellene, når det regner da.

Så bærer det oppover mot høyeste punkt på dagens tur,

Og, deretter utfor med ca 1500 høydemeter fall

Vi lar oss fascinere av fjellformasjonene

 og mer  

og disse røde fargene 

og så en liten landsby, og selvsagt kirken, det største og flotteste bygget

Her blir det en liten stopp

Men landsbyen var ikke så imponerende  

Men, man kan få kjøpe coca  blader 

Ja, det er lovlig her i høyden sier guiden

I Salta bruker bussjåførene bladene for ikke å sovne.

Kl 2110 er vi tilbake på hotellet.

Siden vi ikke bruker coca blader, sovner vi raskt

Martin