Sommetur 2015: Dag 9 - Aurlandsdalen fra Østerbø til Vassgrendi

Sommertur 2015: Blogg oversikt og nå publisert
Dag 0: Plan (kommer)
Dag 1: Fra Selvk, Skånevik, over Haukelid til Skien
Dag 2: Telemarks kanalen  Har dere lest denne? Dette er en tur som virkelig anbefales. Topp
Dag 3: Gjennom Telemark til Oslo
Dag 4: Fra Oslo til Jotunheimen
Dag 5: I Jotunheimen over Besseggen og langs Gjende
Dag 6: Fra Jotunheimen og Besseggen til Hardangervidda, og Rallarveien, dag 1,  fra Haugastøl til Finse
Dag 7: På Rallarveien, dag 2, fra Finse til Vatnahalsen (Myrdal)
Dag 8: På Rallarveien dag 3, fra Vatnahalsen til Flåm, tog til Haugastøl, og bil til Aurlandsdalen

God morgen,

kjære fjellvandrer

Vi har har hatt en god nattesøvn her på Østerbø fjellstove,

dog i litt enklere standard enn på de Historiske hoteller vi tidligere har nyttet

og etter en grei middag i går kveld, 

der prisen overgikk tidligere gourmet serveringer,

men gud bedre, 

vi er da i den norske fjell-vandrer-indrefilet,

og må bare innse at markedsmekanismene, 
som det vistnok heter,

også har nådd denne tidligere så gjemte avkrok av landet.

Da vi går kveld gjorde de siste studier av Turistforeningens beskrivelse av dagens tur,
beroliget dette oss med at strekningen er 13,5 km,
en grei avstand. 

Etter frokost, 
med en god kopp kaffe i det fine været

studeres detaljkartet for dagens fjelltur,

og det begynner å demre at dagens tur kanskje er mer enn 13,5 km

Fjellstove-verten oppsøkes,
som med kronglete sognefjells dialekt opplyses at turen er 19 km.

De vandrende tar opplysningen med sporty fatning.
melder tilbake at de er klar også for de ekstra 6 km, 
og dermed er vi på vei.

I starten er fortsatt flateterrenget i dalbunnen ved Østerbø fremherskende

Terrenget endrer seg imidlertid raskt, men med lett og grei gange

 Så i et parti der stien ser ut til, i nyere tid, å ha blitt sprengt ut for den moderne vandrer

Vi passerer gruppen foran oss, som visst er vordne botanikere, 
forelest av en middelaldrende herre med blomster i hånden

Bekker forseres med letthet på Turistforeningens klopper

Vi passere et yngre par som har teltet ved elven i natt, 
på en av de få grønne horisontale partier 
Det ser hyggelig ut,
 hvoretter det erkjennes at dette var for noen år tilbake, 
det da.

Så, er det en liten advarsel om at det skal komme mer utfordrende terreng?

Dalen blir trangere

Vi nærmer oss Nesbø, 

og vi har beste oss for å følge rød rute dalbunnen videre,

denne som ble sprengt ut kløvsti i 1950 årene

Vi kommer til Nesbø,

 Bosettningssted fra før Svartedauen

I dag en velholdt perle her langt oppe i dalen, i bruk også som moderne feriested

Like etter kommer vi til Nesbøgaldene, som var en utfordring på vei til og fra Aurland

Det fortelles at en gang bonden og drengen var på vei til bygden med smør,

og etter at bonden kom vel over galden,

og drengen på sin vei over, 
trådte feil og forsvant,

ropte bonden ned i juvet:

"Du skal få betala for smøret"

I dag er det sprengt ut en grei hyllesti gjennom Nesbøgaldane

Terrenget endrer seg enda mer, 
fjellsidene brattere, 
og elven veksler mellom fiske stryk og lune kulper

Som dere husker, 

har vi har valgt å ikke gå den sorte løypa  over Bjørnestigning, som gir noe oppstigning, 

og som var den opprinnelig ruta ned dalen, 

men går den den røde nede i dalen

Formiddags solen når ikke ned til oss alle steder langs elva

Vi passere et stidele der vi kan krysse over elva og opp til Holmen gård,

husmannsplass fra år 1200,

som minner oss om tronge kår og slit,

når man bosatte seg på slike små steder langt oppe i fjellsida

Og, dette må da være noe av det Aurlandsdalen er kjent for

Det er god merking til interessante punkter og steder

Her til en jettegryte med nydelige sollysfarger i vannet

Grønt, frodig og vakkert

 Flott 

Et av de få steder vannet roer seg ned

 før igjen den ville ferd fortsetter nedover dalen

Så ser vi Sinjarheim i det fjerne, på de grønne flatene

Her det har bodd fjell mennesker i hundreder av år,

uten at snøras har feidd hus, forllk og fe ned i dalen, 

så de kjente naturen godt

Vi nærmer oss Sinjarheim

Sinjarheim, et av høydepunktene på turen

Tunet har i alt 6-7 hus

Man regner med at det her har vært fastboende fra før Svartedauen, fra ca 1300

I 1886 var dette brattelendte åkerlandet 11,6 mål, som ga arbeid og føde for mange

Gården var i drift uten avbrudd fram til 1922

og for stølsdrift fram til 1964

og etter den tid nå senere restauret og holdt vedlike av ildsjeler

Singjarheim er et av høydepunktene på turen,

et storslått kulturminne over det slit for føda,

det mange steder har vært i dette landet,

Sijarheimgalden ble skutt ut som kløvvei i 1860,

som gjorde turen til bygda på rundt to timer,

mens det tidligere var en lenger og besværlig tur opp i høyden forbi bratthenget,

og deretter slynger stien seg bratt nedover

Så en av de siste tidliger bosetnigene på turen,

 idyllisk ...

men den gang hadde gårdsfolket kanskje ikke tid og overskudd til å beundre naturen,

 som vi i dag

Vi passerer en bro for dem som skal krysse dalen for andre ruter, 

men vi fortsetter mot Vassgrendi, 

og avslutter vår tur i Aurlandsdalen

Det ble en minneverdig tur,

for en vestlendng kanskje ikke først og fremst på grunn av naturen,

men de bevarte bosteningene vi passerte,

mektige kulturhistoriske stabbesteiner,

et tidsvitne på det slit så mange har hatt i Norge opp gjennom tidene.

Jeg tror ingen går Aurlandsdalen uten å få med seg disse inntrykkene,

selv ikke ømme tær fratar dalen sin dramatiske historie.

Takk for i dag

Martin 

Sommertur 2015: Dag 8 - På Rallarveien dag 3, fra Vatnahalsen til Flåm, tog til Haugastøl, og bil til Aurlandsdalen

Sommertur 2015: Blogg oversikt og nå publisert
Dag 0: Plan (kommer)
Dag 1: Fra Selvk, Skånevik, over Haukelid til Skien
Dag 2: Telemarks kanalen  Har dere lest denne? Dette er en tur som virkelig anbefales. Topp
Dag 3: Gjennom Telemark til Oslo
Dag 4: Fra Oslo til Jotunheimen
Dag 5: I Jotunheimen over Besseggen og langs Gjende
Dag 6: Fra Jotunheimen og Besseggen til Hardangervidda, og Rallarveien, dag 1,  fra Haugastøl til Finse
Dag 7: På Rallarveien, dag 2, fra Finse til Vatnahalsen (Myrdal)
Dag 8: På Rallarveien dag 3, fra Vatnahalsen til Flåm, tog til Haugastøl, og bil til Aurlandsdalen

 God  morgen, 
kjære alle dagens medsyklende

Dette blir en spennende dag

Vi er på Vatnahalsen (Myrdal), 
skal ta siste strekket på Rallarveien sykle ned til Flåm.

Vi tar Flåmsbana til Myrdal, 
og Bergensbanen til Haugastøl,

der vi startet på Rallarveien,
 og forhåpentligvis finner bilen,

og kjører til Aurlandsdalen for fottur der i morgen.

Ble med.

I resepsjonen finner vi brosjyre over området, 

som viser, med utgangspunkt i hotellet midt på bildet, 

til venstre hvor vi kom Rallarveien fra fjellet i går,

Bergensbanen mot Myrdal,

noe av Flåmsbana midt på bildet,

Rallarveiens beryktede svinger ned i Flåmsdalen.

Dette skal bli snadder

Vi spiser en god forkost, 

kaster et siste blikk oppover mot der vi kom fra fjellet i går, 

konstaterer at været i dag, 

er det samme nydelige som i de tidligere 7 på turen.

Så vender vi blikket mot Flåmsdalen vi skal ned, 

ca 900 m fall, 

så her kan det bli raskt og friskt.

Vi saler opp, trår forsiktig til, 

er" on the road" som han Johnny C synger,

  i starten bærer det slakt nedover

Så brattere nedover

En advarsel, men etter dette skiltet må det ha kommet noen rekkverk, etter det vi ser

Norsk sykkelforbund anbefaler å leie sykkelen på de bratteste steder

og det kan man forstå

men, vi lar det stå til, tungt på bremser riktignok

men stopper en gang i blant for å fotografere

Og, plutselig er vi nede i dalen

ser oss tilbake, det er over, selve Rallarveien

Foran oss ligger selv Flåmsdalen, bratte fjellsider, men flatt og frodig nede i selve dalen

Det er som en annen verden

det er en tidløs ro over stunden

Vi ser oss tilbake en siste gang,  til fjellet, etter dette tre dagers rittet

Så ruller vi inn i Flåm, dette lille stedet i fjordbunnen, brått liksom en annen verden

For her møter vi den cruice seilende verdenen  - interessant kontrast

Og, et av de 100 skip som besøker Flåm hvert år, minst et pr dag i sesongen

og vi blir grepet av suvenirer basillen sammen med de andre ca 3000 ilandsatte seilende,

 og reiselederen påskjønnes med en skryteteskjorte
Takk for den

Ja, vi er nesten helt innderst i verdens lengste fjord

Vårt korte besøk i Flåm er over, 

vi entrer Flomsbana, som ikke er ubeskjeden i sin egenreklame

Vi skal opp på fjellet igjen, nå med Flåmsbana,

sammen med alle de som tar turen på turist-fuske-metoden

Så er vi på vei oppover den vanlige  turistreisemåten, o
g vi ser noe av Rallarveien vi kom ned tidligere i dag

Toget gjør et stopp ved Kjosfoss, fall 93 m, 
vi alle strømmer ut på utsikt plattformen,

og lar oss begeistre,
 i fossedrivet,  av norsk musikk og hulderdans lenger opp i strykene

Vi stiger av, som det heter for togfarende, på Myrdal stasjon,
og for den store opplevelsen her, 
ifølge den elskerverdig togbillettselger på Finse stasjon,

stasjonsmesterens vidunderlige sveler

Etter vi har parkert syklene på perrongen der sykkelvognen etter sigende skal stoppe,

begir vi oss på vei til disse himmelske sveler,¨

som jeg i nostalgia tror blir servert av en dame tilpasset denne reise også tilbake i tid

Litt forvirret oppdager jeg at vi serveres av langveisfarende rastabeflettet herre,

som uten den miste skam selger oss svelene til en meget heftig pris,

som vi deretter likevel fortærer med vellyst, 
 stående på perrongen,

for NSB har nok ikke tiltenkt sitteplasser for alle togventende her på Myrdal.

Men, 

det gjør da ikke det minste,

for her ute skinner solen fra skyfri himmel,
og vi er stolte erobrere av Rallarveien.

Så kommer toget fra Bergen rutet til Oslo ut av tunnelen,

vi iler til for å se at syklene skal bli lastet opp,

finner vår vogn og nærmer oss sitteplasser vi har på denne turen.

Riktignok er vindusplassen opptatt av en langtreisende herre,

men denne avgir plassen da han oppdager vi har setet som mål,

med et lite unnskyldende smil,

litt stift kanskje, 

men han kjenner ikke vår lille hemmelighet,
han kan glede seg til å få setet tilbake etter rimelig kort tid.

Etter kort tid er vi på Hallingskeid nok en gang, 

og vi oppdager at disse andre reisende ser stor sett bare innsiden av tunneller ,

mens vi har sett naturen,

 på Rallarveien

Vi stiger av toget på Haugastøl, får lykkelig vår sykler lastet av,

NSB kan dette med sykler her i området,

og starter den  to timers bilturen som skal bringe oss til Aurlandsdalen

Vi ankommer vel fram  øverst i Aurlandsdaken , 

på Østerbø,

og legger oss inn på Østerbø Fjellstove

Mettet av dagsinntrykk

Vi har syklet ned Rallarveines vestlandske hårnålsvinger,

har i Flåm fått en duft av den store cruisereiseverden-industrien 

Vi har reist opp Flåmsbana sammen med de cruisende turister

med Bergensbanen over Finse fjellet som gjorde Rallarveien på under timen,

og på den turen opplevde ikke de reisende mye, 

men vi visste bedre om hva som var der ute,

og vi avsluttet med bil fra Haugastøl til Østerbø øverst i Aurlandsdalen

Vi erfarer,

at det største turutbyttet har vi sikkert hatt på sykkel,

for egen kraft.

Reisefølget er fortatt samlet, i godt hømør og spenstig klar for neste etappe.

Imponerende

I morgen er det Aurlandsdalen, 

fra Østerbø til Vassgrendi

dalen kjent som noe av det flotteste i Norge for turvandrere .
Det kan dere glede dere til.
Dersom føttene holder

Martin