Sommertur 2015: Dag 7 - På Rallarveien dag 2, fra Finse til Vatnahalsen (Myrdal)

Sommertur 2015: Blogg oversikt og nå publisert
Dag 0: Plan (kommer)
Dag 1: Fra Selvk, Skånevik, over Haukelid til Skien
Dag 2: Telemarks kanalen  Har dere lest denne? Dette er en tur som virkelig anbefales. Topp
Dag 3: Gjennom Telemark til Oslo
Dag 4: Fra Oslo til Jotunheimen
Dag 5: I Jotunheimen over Besseggen og langs Gjende
Dag 6: Fra Jotunheimen og Besseggen til Hardangervidda, og Rallarveien, dag 1,  fra Haugastøl til Finse
Dag 7: På Rallarveien, dag 2, fra Finse til Vatnahalsen (Myrdal)
Dag 8: På Rallarveien dag 3, fra Vatnahalsen til Flåm, tog til Haugastøl, og bil til Aurlandsdalen

God morgen, sykkelrallar

Dagens mål er Vatnahalsen, ved Myrdal, ca 38 km over fjellet

Vi fikk i går kveld bekreftet tidligere opplysninger 

at Rallarveien ca 5 km er dekket med snøfenner,
der sykkelen må skyves i motene opp mot Fagervatn 1343 moh,  

på altså vel 25% av turen til Hallingskeid, 

selv nå i slutten av august.

Disse snøforholdene er uvanlig, 
30 år siden forrige gang.

Etter at underbevissheten i løpet har jobbet med med valgets kvaler, 
velger vi, 

som mange andre klar for dagens etappe, 
 å ta toget til Hallingskeid, 

unngår da 5 km sykkeltrilling i snøfenner,
og får resusert sykkelsturen til 16 km.

Jeg er lykkelig med dette valget, 
jeg hører ingen protester. 

Vi gå da glipp av Fagervaten, Rallerveiens høyeste punkt, 1343 moh, 
da vi passerer den tidligere banevokterboligen i en av disse nymotens tuneller, 

og går dermed glipp av å få servert, 
etter sigende,
ekte Rallarsluskesuppe av beste kvalitet.

Det får så være.

Vi stiller i god tid for avgang med Bergensbanen fra Finse til Halligskeid kl 1128,

 og får anledning til å studere snøfreserne, parkert for sommeren.

Vi tenker på  fjellet her vinterstid.

de klimatiske arbeidsforholdene for rallarne,

og beundrer dem og banemannskapene, 

som siden maktet å holde oppe Bergensbanen vinterstid.

Vi entrer toget,

der alle sitteplasser er opptatt av munnbindtilsnørte japanske reisende, 

 tar til takke med ståplass, sammen med, viser det seg, 

andre som har gjort det samme lykkelig valg som oss,
ta toget de 20 km for å unngå 5 km snøfonner.

Etter ca  10-15 minutter er vi på Hallingskeid, "avstigning på venstre side".

Hallingskeid stasjon er ikke som andre stasjoner, 

kun et stoppested i en snø vernoverbygning, 

og det er kun rallar veisyklende som går av på dette stedet viser det seg,
naturlig nok, for vi er midt på fjellet, og ser ikke et hus.

Vi kommer ut i det skarpe fjellsollyset, og gjør klar for dagens dyst

Vi finner Rallarveien, og ser at snøen ligger lenger ned i fjellet her enn på Finse

Vi er på historisk grunn:

I mars 1894 vedtok Stortinget at det skulle bygges jernbanefor mellom Christiania og Bergen. 

Bergensbanen skulle bygges over det veiløse fjellet,

 og før anleggsarbeidet kunne settes i gang, 

måtte det bygges anleggsveier fra Geilo, Flåm og Voss,

som i dag er Rallarveien.

Vi er på vestlandssida, vannet renner i fartsretningen, 
men det er da en slak oppoverbakke,

med en steinsetting vi ikke finner i fra dagens veibyggere. 

Her opplever vi et annet veidekke enn på veien til Finse i går,

lange partier her vannet har vaske bort mye toppdekke, 

og etterlatt grov stein, enkelte partier med løs grus.

Men naturen er flott

Mens vi ruller bedagelig mot havet, minnes  vi at
å bygge Bergensbanen ble sett på som en umulig oppgave. 

Fra arbeidet startet i 1894 til åpningen i 1909 
hadde man brukt 700.000 kilo dynamitt, 500 km lunter og 2,5 millioner dagsverk. 

Anleggsarbeideren ble kalt Rallar, 
fra det svenske ordet rallare som kommer av dialektordet ralla (trillebår). 
Det er dette som har gitt den gamle transportveien det populære tilnavnet Rallarvegen, 

og veien og terrenget må nytes i fulle drag

Igjen en av disse flotte bruene, som med letthet bærer også dagens tog

Dette gjør man ikke lenger......

Vi raster ved en flott foss,

og får av en fjerntfrafarende rallarveisyklende innføring i moderne fototeknikk

Ja, vi er nå på Vestlandet

med foss og bru og nok et naturskue

Og, tenk rekkverk, om enn gebrekkelig, men se veidekket

som noen steder og ble en liten utfordringer for den litt balansesvake sykkelfarende

To moderne bruer, men hvor er det blitt av de opprinnelige?

Det går nedover, og vi får vannet ved Vatnahalsen i syne, og dermed også dagens mål

Til slutt, 300 m oppbakke, men var dette ikke langt mer enn 300?

Vi runder inn med dagens siste pedaltråkk, på Vatnahalsen Hotell, ca 860 m over havet.

Vi får servert kaffe og vafler.
Herlig.

Vi er i mål for dagen, dag 2,  på Rallarveien
Limende
Fra terrassen ser vi innover mot fjellet vi har kommet ned fra
Nyter det eliksirende som blir tilbudt
Velfortjent 
Ja

Morgendagen blir vel den letteste på Rallarveien,
 men
 bratt nedover ca 800 høydemeter må vite,
over 20 krappe smale hårnålsvinger.
En utfordring?
OK.

Takk for turen i dag
Martin

Sommertur 2015: Dag 6 - Fra Jotunheimen til Hardangervidda, og Rallarveien fra Haugastøl til Finse

Sommertur 2015: Blogg oversikt og nå publisert
Dag 0: Plan (kommer)
Dag 1: Fra Selvk, Skånevik, over Haukelid til Skien
Dag 2: Telemarks kanalen  Har dere lest denne? Dette er en tur som virkelig anbefales. Topp
Dag 3: Gjennom Telemark til Oslo
Dag 4: Fra Oslo til Jotunheimen
Dag 5: I Jotunheimen over Besseggen og langs Gjende
Dag 6: Fra Jotunheimen og Besseggen til Hardangervidda, og Rallarveien, dag 1,  fra Haugastøl til Finse
Dag 7: På Rallarveien, dag 2, fra Finse til Vatnahalsen (Myrdal)
Dag 8: På Rallarveien dag 3, fra Vatnahalsen til Flåm, tog til Haugastøl, og bil til Aurlandsdalen

God morgen, 
kjære medreisende, 
og i dag også syklende

Vi er tidlig oppe,

for vi skal kjøre 196 km fra Bessheim over Valdresflya, opp Hallingdalen, til Haugastøl, 

og deretter på sykkel på Rallarveien.

Planen er å gjøre Rallarveien på tre dager, 

Dagen i dag kan bli litt hard, ikke for tøff håper vi

29 km på sykkel i ettermiddag opp til Finse,

etter i går over Besseggen

Sitter den i kroppen?

Vi kommer til Haugastøl i 1330 tiden, 

nyfikne mht parkering av bilen, og for å bestille togbilletter tilbake hit fra Flåm 

Her virker helt øde og forlatt, 

men vi ser en annen farende på benken foran stasjonsbyggningen,

henvender vi oss til ham, 

men han lar seg ikke forstyrre i sine nitidige studier av antakelig trette og slitne tær

Vi lar han ufortrødent fortsette sin eneopplevelse

Det er en åpen dør på perrong siden, 
går inn,

finner det sterkt  etterlengtede toalettet, 

og fortsetter deretter søket etter betjeningen.

Forgjeves.
Det virker relativt forlatt her på togstasjonen.

Haugastøl er nok offer for effektivisering,

 men på kundebetjeningsluken har 

Stasjonsmester Eldbjørg slått opp nødvendig informasjon.
Elskverdig,
Det går som vi vet alltid et tog,
men da det er fire timer til neste togbesøk her på Haugastøl,
og Eldbjørgs billettsalg,
forlater vi NSB for denne gang

Vi kjører de ca 500 m bort til Haugastøl senter,
en bygning med sykkelutleie, sykkelreperasjon, pizza bar og alt hva en tidens farende trenger.
Stemningen stiger etter NSB besøket.

Vi finner starten på Rallarveien, informasjonstavle, gratis parkering, 
antar jeg, 
da det ikke står noe om avgift,
vel vitende om at det kanskje ikke er tillatt det som ikke uttrykkelig er opplyst å være forbudt.
(Erfaring fra Hærens Krigsskole)

Vi gjør oss klar, 
saler opp for det store rittet,
bestiger sykkelen, 
finner balansen, 
trår til, 
og er på vei

Veien er totalt 123 km. 

Naturen er variert, fra arktisk høyfjellsnatur på Hardangervidda til frodige Flåmsdalen

God tur

Stemningen er god, været upåklagelig, vi ser optimistisk på dagens kommende 29 km.

Etter ca 1 km observerer vi det første havari,

noe som får turlederen til å tenke på en slik situasjon ca 15 km inne på fjellet.

Den anglosaksike utgaven av den modene rallar forsikrer oss om at det er no problems,

 og vi fortsetter ubekymret videre.

Jeg er informert om han passerte oss senere på dagen.

Så da så.

Så er det veien og sykkelen og rytteren og naturen.

På denne delen av Rallarveien erfarer vi godt dekke, og det er fint og lett å sykle

Vi krysser til tider under jernbanens trase, og beundrer rallernes flotte byggverk

Neste gang  vi krysser under jenbanenen, er det en nye trase, 

med nåtidens moderne arbeidsteknikk og utforming,

som står til klar stryk sammenlignet med den for over 100 år siden,

og blir nok en gang minnet om at det nymotens ikke alltids står seg mot det tradisjonelle.

Dette er egentlig kulturvandalismne, 

som "verdens rikeste and" ikke burde være bekjent av.

Så er det veien som slynger  seg fint fremover i terrenget

Rallarvegen er Norges mest populære sykkelrute

30 000 per år?

Vi forstår det etter hvert. 

.

Til vestre den opprinnelige jernbanetraseen,  

vi på Rallarveien,

 og til høyre i fjellet, går den nye jernbanetraseen

.

Jernbaneverket har satt opp kjekke opplysningsskilt

Naturen endrer seg, etter hvert anner vi Vestlandet

 Rallarveine er både en naturopplevelse og et kulturminne. 

Veien er håndlaget og ble brukt som transportvei under byggingen av Bergensbanens høyfjellsstrekning fra 1895 til 1902. 

Broene er kulturminner av rang

Vi får en liten oppstigning, og belønnes med disse flotte strykene

Langs  veien finner vi kulturminner fra virksomheten, vokterboliger, rallarbrakker, fine gråsteinsmurer og steinbruer.

I denne  tidligere voktorboligen er det de 10 siste km annonsert å være kuliariske goder, 

og en litt sur fjellværsperiode den siste timen

har strekt motivert oss for et besøk.

Syklene på bildet er ikke våre, 

og siden forundret det oss også dette med de to syklene

Vi klokker inn 1635, blir på trappen øsnket velkommen, 

men

døren til herberget er steng, vi letter på kroken, og innfor finner vi en boltet dør

Det ble ikke noe av de store forventninger til kafeen her på fjellet

Vi trøster oss med siste kopp på termosen, samtidig som vi studerer rallarens enkle redskaper

Men, dette med de to syklene lurer vi da litt på?

Var betjeningen på hemsen?

Etter nok en time er vi på siste del av de ca 300 høydemetrene vi skal forsere i dag, 

snøen nærmer seg veien, 

men den er fortsatt snøfri

 Ved 1800 tiden får vi Finsevann i sikte

Vi er nå ca1250 moh, her vinteren enda ikke helt har sluppet taket

Så er vi på Finse jernbanestasjon.

Dette er en hyggelig velkomst

Vi får informasjon om alle slags aktiviteter stedet kan by på, 

sommer som vinter,

men vi er mest motivert for innkvartering

Vi sikter oss inn på Det historiske Hotell Finse 1222

og her er vi velkomne, 

herlig

Fra rommet har vi utsikt til tre brearmer av Hardangerjøkulen,

og dessuten badestampen vi ser pipen av på bildet, 

der vannet ikke er oppvarmet, 

og dermed holder 2C,

5C lavere enn i Gjendevann,

så her blir det nok ingen bading, 

som var et lettsindig forslag og påfunn etter turen oppe i Jotunheimen

Det er et eksotisk land vi reiser i,

dette

Norge mitt Norge

Det har vært en småtøff dag, 

særlig for dem uten mye sykkeltrening

men vi kom fint i mål,

i godt humør,

med stil.

Kult.

Martin