Argentina 2: Den lange reise fra Alicante til Buenos Aires

Kjære medreisende

Vi er på vår første reisedag, på den lange flyturen fra Madrid til Buenos Aires, ca 10000 km, over 12 timer og 23 minutter, og reisen gir god tid til ettertanker, og tanker om det å reise.

Å reise er å en forflytning i tid og rom, mot et mål, til en person eller personer, men samtidig reiser man også fra noe, eller noen.

Det man reiser mot kan være forbundet til forventninger om glede, samvær og opplevelser,  men samtidig fjerner man seg kanskje også fra noe som er kjært og kjekt, eller leit og sårt, og som med avstand kan føles sterkere eller svakere.

I reisen kan det med dette ligge et spenn mellom det å stadig komme nærmere det man forhåpentligvis forventer å kunne bli en god, berikende og meningsfull opplevelse, samtidig som man kanskje erfarer å fjerne seg fra, kanskje for en tid, eller for alltid, det kjente, trygge og kjære.

Mellom disse to ytterpunktene, ligger den sum av det positive og negative med reisens innhold og opplevelser, og som skaper noe av dynamikken i det å reise.

Reiser man alene blir kanskje spennet mellom det man reiser fra, og til, større enn om man reiser sammen med noen man på alenereisen forlater, og opplevelsen med reisen blir nok mindre enn den kunne vært, for man taper reiseopplevelsen med den man så gjerne skulle reist sammen med.

Middagen er servert og fortært.

Alle vinduer er solgardinlukket, roen har senket seg i den svære kabinen på Airbus 340-600, som med sine 4 moderne støysvake motorer i vel 825 km time flyter rolig  og sikkert i det tynne luftlaget i nesten 13 000 meters høyde, her det er en utetemperatur på ca minus 50C.

Min sidereisende, som reiser sammen med sin mann, venn eller hva vet jeg, sover, og siden vi bare nikket god dag til hverandre da hun fant sitt sete, vet jeg ikke noe mer om om henne. Den eneste kommunikasjon, kun et vennlig unnskyldende nikk dersom våre albuer utilsiktet berøres.

Vi er vel mærmere 350 personer ombord på denne maskinen, alle på reise, med vidt forskjellige mål.

Her er nok mange skjebner, der sikkert reisen gir en blanding mellom glede og sorg, forventning og savn.

Dette ble kanskje noen vel melankolske tanker i moll, men nå nærmer vi oss dagens mål, Buenos Aires, der vi skal gjennom emigrasjon og toll, og med en tilfeldig drosjesjåfør  forhandle oss frem til hotellet.

Dette blir spennende.

Emigrasjonen gikk på et par minutter.
Toll klaringen hadde gjennomlysing av all bagasje, men hva de registrerte er noe uklart for oss
vi veksler medbrakte USD i argentinske pesos den argentinske nasjonalbankens filial på flyplassen, en sak som nok hadde et betydelig forbedringspotensiale hva angår effektivitet.

Vi henvender oss til en imponerende desk som mener seg å handle offisielle taxier, noe som viste seg å være effektivt, og ikke lenge etter vi på veien for etter 40-45 minutter å komme til vårt hotell.

Vi kommer frem til hotellet, er ventet, og får tilvist vårt kvarter.
På slaget 24 timer etter vi sto opp fra vår spanske seng i Alfaz del Pi, legger vi hodet på den argentinske seng i Buenos Aires.

God natt, kjære medreisende.

Martin

PS
Bilder er i denne omgang ikke beskåret som de burde være
DS