Argentina 4: Buenos Aires - Dag 2 - Tangoens nerve

God morgen, kjære medreisende 

På vårt utmerkede og  nyrenoverte og hyggelige lille hotell, som har gitt oss noe av det største og beste tre roms kvarter vi noen gang har hatt, har ingen frokostsal, og vi får servert frokost på rommet.
Første dag måtte jeg be om mer kaffe, andre dag var det ikke nødvendig, den elskverdige damen hadde huske mitt morgengrådige kaffebehov, og hadde full kanne.

Vårt grunntema i dag er den argentinske tango, som svever over alt her i byen.

Vi starter dagen med å finnet det Internett anviste postkontor, for frimerker for våre tangokort, og går Avenida Santa Fee opp, og Gordoba ned, og kommer til den treskyggefulle gate, bare for å oppdage at i dag på lørdag er posten stengt, takket være president Peron som i sin tid forbedret arbeidernes kår betraktelig, selv om han i vår del av verden neppe ble belønnet for dette.

Vi setter kursen videre for området Puerto Madera , det tidligere havneområdet som nå er den moderne delen av byen.

Arkitekturen er moderne, overveldende og stilren.

Vi kommer inn i Dique nr 4, og hvilket syn.

Til høyre boligbebyggelse og yrkesbygg bakenfor, i dokken fritidsbåter av alle slag, og til høyre er de gamle lagerhus gjort om til stilige hvitduke restauranter, ispedd utekafeer.

Planleggere og utbyggere har ikke glemt røtene, her er det lokale turistkontor bygget inn i en kran som står der, i dag som den gang.

De gamle kranene og båtene, hører helt naturlig sammen, her det nye er bygget.

Vi vandrer videre inn i Dique nr 3, stadig imponert

Her ser vi hvordan det har vært en voldsom omstilling fra et hektisk havneområde til minner om dette gjengitt av de rustne kranene, til et moderne bo- og rekreasjonsområde.

Dette bringer tanken til den omstillingen vi må gjennom i Norge, nå når vi aner "oljå" har vært på topp.

Her må vi la oss imponere over den elegante gangbroen

Men, tankene fører oss også til tangoen, for det var her den har sitt utspring.

Det var her, på de den gang slitte, skitne og elendige barene langs dokkene, der mange hadde strandet, eller ikke kommet lenger, der tap, sorg, sinne og fortvilelse fant uttrykk i den melankolske musikken fra det enkle trekkspill og gitar.

Musikken er i dag den samme, men deler av dansen er videreført til elegant langsom ballett.

I Dique nr 2 frister en rolig utekafe for en Americano og en rolig stunds hvile på vår vandring

Hei, hva er dette? En hvalharpun? Sikkert, og det minner om fangsten lenger sør i Antarktis, der nordmennene var noen av dem som nesten utryddet hvalen totalt, som vi den gang ikke forsto noe av.

Vi forlater dette flotte området, som er over en kilometer langt, og skal utforske noe mer om livet rundt tangoen, og fortsetter oppover langs elva til La Boca

I La Boca er mange gamle fargerike bygninger bevart, men i dag er det også turistinfisert til de grader.

Makter man a se gjennom dette, og bakenfor, aner man noe av fortiden.

Det er tangodansende par på hvert hjørne, som villig tar en dans med turistene for forevigelse

Men, her er også håndverkere som sysler for sitt daglige brød.

Her er da et yrende folkeliv, men for en soloreisende er man litt på siden av det hele

En turist har latt seg friste, og det er da god underholdning en stakket stund

De tidligere beboerne var fargeglade, kanskje for å friske opp en trist tilværelse

Det fristes med argentinsk grill, og vi lar oss friste

Og musikerne er gode, og det blir en fin stund, der det rundt bordene surrer i mange tungemål, hvor det på bildet utilsiktet har kommet med en ukjent. ikke så musikkbegeistret dame, kan man ane.

Vel bespist og belåtne forlater vi traktementet, men lar oss ikke friste skjebnen av spåkonen.

Vi bestemmer oss for å forlate dette vel litt kunstige kuvøseopprettholdte historiske stedet, som tross alt ga noen assosiasjoner om forna tider.

Vi avslutter med et veggbilde herfra, som mer enn antyder at livet har vært et blodslit, den gang.

Vel tilbake på hotellet, nesten overbeviser min hyggelig resepsjonist, at jeg må oppleve tango show på La Ventana senere i kveld.

Etter noen betenkning droppes prosjektet, i påvente av neste gang og da med medreisende

Dermed god natt til smektende tango på Internett radio

Martin