Sommetur 2015: Dag 9 - Aurlandsdalen fra Østerbø til Vassgrendi

Sommertur 2015: Blogg oversikt og nå publisert
Dag 0: Plan (kommer)
Dag 1: Fra Selvk, Skånevik, over Haukelid til Skien
Dag 2: Telemarks kanalen  Har dere lest denne? Dette er en tur som virkelig anbefales. Topp
Dag 3: Gjennom Telemark til Oslo
Dag 4: Fra Oslo til Jotunheimen
Dag 5: I Jotunheimen over Besseggen og langs Gjende
Dag 6: Fra Jotunheimen og Besseggen til Hardangervidda, og Rallarveien, dag 1,  fra Haugastøl til Finse
Dag 7: På Rallarveien, dag 2, fra Finse til Vatnahalsen (Myrdal)
Dag 8: På Rallarveien dag 3, fra Vatnahalsen til Flåm, tog til Haugastøl, og bil til Aurlandsdalen

God morgen,

kjære fjellvandrer

Vi har har hatt en god nattesøvn her på Østerbø fjellstove,

dog i litt enklere standard enn på de Historiske hoteller vi tidligere har nyttet

og etter en grei middag i går kveld, 

der prisen overgikk tidligere gourmet serveringer,

men gud bedre, 

vi er da i den norske fjell-vandrer-indrefilet,

og må bare innse at markedsmekanismene, 
som det vistnok heter,

også har nådd denne tidligere så gjemte avkrok av landet.

Da vi går kveld gjorde de siste studier av Turistforeningens beskrivelse av dagens tur,
beroliget dette oss med at strekningen er 13,5 km,
en grei avstand. 

Etter frokost, 
med en god kopp kaffe i det fine været

studeres detaljkartet for dagens fjelltur,

og det begynner å demre at dagens tur kanskje er mer enn 13,5 km

Fjellstove-verten oppsøkes,
som med kronglete sognefjells dialekt opplyses at turen er 19 km.

De vandrende tar opplysningen med sporty fatning.
melder tilbake at de er klar også for de ekstra 6 km, 
og dermed er vi på vei.

I starten er fortsatt flateterrenget i dalbunnen ved Østerbø fremherskende

Terrenget endrer seg imidlertid raskt, men med lett og grei gange

 Så i et parti der stien ser ut til, i nyere tid, å ha blitt sprengt ut for den moderne vandrer

Vi passerer gruppen foran oss, som visst er vordne botanikere, 
forelest av en middelaldrende herre med blomster i hånden

Bekker forseres med letthet på Turistforeningens klopper

Vi passere et yngre par som har teltet ved elven i natt, 
på en av de få grønne horisontale partier 
Det ser hyggelig ut,
 hvoretter det erkjennes at dette var for noen år tilbake, 
det da.

Så, er det en liten advarsel om at det skal komme mer utfordrende terreng?

Dalen blir trangere

Vi nærmer oss Nesbø, 

og vi har beste oss for å følge rød rute dalbunnen videre,

denne som ble sprengt ut kløvsti i 1950 årene

Vi kommer til Nesbø,

 Bosettningssted fra før Svartedauen

I dag en velholdt perle her langt oppe i dalen, i bruk også som moderne feriested

Like etter kommer vi til Nesbøgaldene, som var en utfordring på vei til og fra Aurland

Det fortelles at en gang bonden og drengen var på vei til bygden med smør,

og etter at bonden kom vel over galden,

og drengen på sin vei over, 
trådte feil og forsvant,

ropte bonden ned i juvet:

"Du skal få betala for smøret"

I dag er det sprengt ut en grei hyllesti gjennom Nesbøgaldane

Terrenget endrer seg enda mer, 
fjellsidene brattere, 
og elven veksler mellom fiske stryk og lune kulper

Som dere husker, 

har vi har valgt å ikke gå den sorte løypa  over Bjørnestigning, som gir noe oppstigning, 

og som var den opprinnelig ruta ned dalen, 

men går den den røde nede i dalen

Formiddags solen når ikke ned til oss alle steder langs elva

Vi passere et stidele der vi kan krysse over elva og opp til Holmen gård,

husmannsplass fra år 1200,

som minner oss om tronge kår og slit,

når man bosatte seg på slike små steder langt oppe i fjellsida

Og, dette må da være noe av det Aurlandsdalen er kjent for

Det er god merking til interessante punkter og steder

Her til en jettegryte med nydelige sollysfarger i vannet

Grønt, frodig og vakkert

 Flott 

Et av de få steder vannet roer seg ned

 før igjen den ville ferd fortsetter nedover dalen

Så ser vi Sinjarheim i det fjerne, på de grønne flatene

Her det har bodd fjell mennesker i hundreder av år,

uten at snøras har feidd hus, forllk og fe ned i dalen, 

så de kjente naturen godt

Vi nærmer oss Sinjarheim

Sinjarheim, et av høydepunktene på turen

Tunet har i alt 6-7 hus

Man regner med at det her har vært fastboende fra før Svartedauen, fra ca 1300

I 1886 var dette brattelendte åkerlandet 11,6 mål, som ga arbeid og føde for mange

Gården var i drift uten avbrudd fram til 1922

og for stølsdrift fram til 1964

og etter den tid nå senere restauret og holdt vedlike av ildsjeler

Singjarheim er et av høydepunktene på turen,

et storslått kulturminne over det slit for føda,

det mange steder har vært i dette landet,

Sijarheimgalden ble skutt ut som kløvvei i 1860,

som gjorde turen til bygda på rundt to timer,

mens det tidligere var en lenger og besværlig tur opp i høyden forbi bratthenget,

og deretter slynger stien seg bratt nedover

Så en av de siste tidliger bosetnigene på turen,

 idyllisk ...

men den gang hadde gårdsfolket kanskje ikke tid og overskudd til å beundre naturen,

 som vi i dag

Vi passerer en bro for dem som skal krysse dalen for andre ruter, 

men vi fortsetter mot Vassgrendi, 

og avslutter vår tur i Aurlandsdalen

Det ble en minneverdig tur,

for en vestlendng kanskje ikke først og fremst på grunn av naturen,

men de bevarte bosteningene vi passerte,

mektige kulturhistoriske stabbesteiner,

et tidsvitne på det slit så mange har hatt i Norge opp gjennom tidene.

Jeg tror ingen går Aurlandsdalen uten å få med seg disse inntrykkene,

selv ikke ømme tær fratar dalen sin dramatiske historie.

Takk for i dag

Martin