Argentina 5: Fra Buenos Aires til Iguazu

God morgen, kjære medreisende

I dag skal vi fly nordover, til grensen mot Brasil, til Iguazu fossene

Men, her lurer nok Google Map oss noe, for det er ca 1time og 40 min flytid, vel 1000 km nordover





Det er nesten slutt på de hardt tilkjempede pesos via den argentinske sentralbankens omstendelig prosedyre på flyplassen ankomstdagen

Vi går nedover vår stille gate, for finansiell etterforsyning, og de syklende lesere kan se anvist område for slike veifarende også i denne byen.

Det viser seg raskt at i dette landet er det ikke en pengemaskin på hvert hjørne
Litt lite planlagt er det da at ikke den finansielle forstrekningen ble gjort i går, men litt unnskyldende kommer vi i tanke, siden postkontorene er stengt på lørdager, er sikkert også bankene det.

Så startet bank jakten, og etter et utall anvisninger til høyre, venstre og rett frem, av hjelpsomme forgjengere, finner vi en bank.
Nok et lite hinder, automaten er på innsiden av en fryktinngytende dør.

Men, vi finner en kortlås, trekker vårt kort, og du hendelse, døren åpner seg og vi smetter inn.

Vi taster inn alle de etterspurte data, og venter forhåpningsfullt på pengene, men nei, operasjonen blir kansellert.

Vi går til  den andre automaten, taster inn alt det etterspurte, og ber denne gang om et forehåndsinnstastet beløp, og til alt hell, pengene kommer, og  reisen videre er berget.

Dette feirs med et kort besøk på et bolleria.

Den smilende herren snakker godt engelsk, har besøkt Oslo i 1992, og kjenner godt til vårt oljefond.

Vi tar en rask gjennomgang på Argentinas politiske og finansielle status, og rusler videre.

På vei tilbake til vårt hotell går vi innom en kafe for å få oss en kaffe, sammen med mange andre, og de leser sine søndagsaviser, vi observerer folkelivet, som det heter.

Utenfor sitter en enslig dame, som ikke har bevilget seg sin kaffe, eller, kanskje ikke har penger til en slik enkel utskeielse?

Bildet får oss til å tenke litt på helse og velvære, god økonomi og trygg alderdom.

På vei videre tilbake til hotellet observerer vi den første tigger her i byen, men jeg er ikke sikker på om han er tigger, eller bare i øyeblikket distrahert av en passerende damejogger.

Men hendelsen får meg til å tenke på at dette, om han eventuelt er den første tigger jeg har sett etter to dager i byen.

Dette er da litt underlig, for her må det da vel være mange sjeler med meget svak økonomi?

I Oslo er det fullt opp av tiggere, i "verdens rikeste land", men kanskje det er nettopp derfor?

Så har vi sett dette også, en rullatorlignede sak for hunder.

Hundens hofter er sikkert utslitt, for de ligger bak på rullatoren, og forbena er i full vigør.

Fiffig, ikke før observert.

Det er tid for avmarsj.

Vår forhåndsbestilte drosje, som skulle være fra et privat kompani, kommer.

Det aner meg at det er bestefar til resepsjonisten, men vi kommer i bedagelig tempo til flyplassen.

Vårt fly, LAN 4043, er på rute, og snart er vi oppe over en noe regntung Buenos Aires

Vi aner i sentrum den svære bulevarden vi har krysset mange ganger, og dokkene til venstre.

Etter å ha fløyet på hundrevis av kilometer over jordbrukland, nærmer vi oss målet

Vi nærmer oss

Så kommer vi inn i et enormt skogsområde, og ser vanndampen fra fossestrykene, Iguazu.

Vi lander vel på den lille og oversiktlige flyplassen, og regner med at turen til hotellet blir enkel.

Det viser seg at det hotell vi skal på ikke i Argentina, som vi regner med, men i Brasil.

Reiselederen, det vil si undertegnede, blir litt forvirret.

Vi får kontakt med et par, en tysk dame og en dansk herre som reiser sammen, som også skal til samme hotell, og de er til min store ergrelse klar over at dette er i Brasil.

Men, siden vi allerede ha forhandlet med en drosjekar, kan vi tilby partnership til de dansk-tyske, og synes dermed å ha kommet på sporet igjen.

Så bærer det avgårde mot Brasil, ca 15 min der borte

Vår sjåfør er effektiv, har alle skjema som skal til, hjelper til med utfylling, gjør det nødvendige på grensekontrollen,  og vips er vi ute av Argentina.

Etter to minutter er vi på grensen til Brasil.

Nå er det visst litt mer alvor, han samler inn våre pass, tar høytidelig på seg briller, for det står i sertifikatet at han må bruke briller ved bilkjøring, og forsvinner.

Etter 5 minutter er han tilbake, vi får passene tilbake, han legger brillene tilbake i etuiet, og vi fortsetter.

Etter nye 10 minutter er vi ved vårt hotell.

Sjåføren kjøre stolt opp til inngangen.

Vi er lettet

Rommet er bra, fra hagen hører vi eksotiske nattelyder.

God natt 

Martin